Valkyrie

Valkyrie

Om bloggen

Velkommen til min blogg! Her kan du lese om mye og mangt. Det er fint hvis du legger igjen en kommentar på innleggene mine hvis du føler for det. Du kan også skrive litt om deg selv i kategorien "Om meg". Da får jeg et "ansikt" til statistikken fra Google Analytics. ;-)

Ernst Orvil

Kultur og litteraturPosted by Valkyrien Wed, February 03, 2010 23:25:50
En forfatter jeg skammelig nok ikke visste om før Jan Erik Vold gjorde meg oppmerksom på ham i går. Orvil bodde hele sitt liv fra 1898 til 1985 i Vibesgate 21 i Oslo ( Sigrid Undset var nabo med ham i en periode). Han hadde en butikk sammen med sin kone i første etasje, men var samtidig en svært produktiv forfatter. Dette var en forfatter som skrev noveller, romaer, skuespill og dikt. Diktene handler om mye forskjellig, alt fra skjemt til alvor. Han skev også sitt eget dødsdikt, og etterlot seg over tusen dikt da han døde.

Har jeg sovet i norsktimene, eller hvordan kan det ha seg at jeg ikke har visst om Ernst Orvil? Det er nesten så jeg blir flau over at jeg ikke kan noe om mannen.

Jan Erik Vold var redaktør for boka "Utvalgte dikt" som kom ut i 1998, ved Orvils 100- års jubileum. Nå har det seg slik at den gode herr Vold har tatt vare på slike eksemplarer som trykkeriene vil kaste/makulere av ulike årsaker. Han må sitte på et enormt boklager i kjelleren sin, og vi som var på kurs i Oslo tirsdag 2.februar var så heldige å få kjøpe litt av dette lageret for en rimelig sum penger. Jeg fikk med meg noen av Volds bøker, signert. I tillegg kjøpte jeg altså "Utvalgte dikt", og ble sittende på toget og lese boka nesten fra perm til perm. Man skal jo ikke "sluke" dikt, men det var akkurat det jeg gjorde. For meg ble det en opplevelse av at jeg bare måtte lese videre for ikke å gå glipp av noe. Det var en helt merkelig og uvant følelse å ha mens jeg leste lyrikk.

Jeg kommer til å legge ut noen av diktene her etter hvert, men det var spesielt ett som grep meg litt i hjertet, og som har vært med meg i hodet i hele dag. Nå skriver jeg det her, og så kanskje slipper det litt taket i meg.


Taperen

Taperen går gjennom livet,
han trekker
et tungt lass,
på lasset er ingenting.

Han stanser ikke og hviler.
Så er han borte
i skyggen
av en godmodig Gud.

  • Comments(1)//valkyrie.pixelmaster.no/#post96

Youtube ruler!

YmsePosted by Valkyrien Mon, January 25, 2010 18:23:43
OK, overskriften er ikke særlig original, men henspeiler litt på temaet i denne bloggposten.

I den første perioden i ny jobb har jeg hatt et undervisningsopplegg med en studieforberedende klasse (vg1). Temaet i boka heter "Gjennom orda grip vi verda", og det handler om språksituasjonen i Norge i dag. Underemner er såkalte "fyllord" ( liksom, ikke sant, seriøst, osv), typiske trekk ved ungdomsspråk, lånord, nyord og "kebabnorsk". Det er også litt om hvordan språk endrer seg, og en liten forsiktig tanke om hvordan språket kan utvikle seg videre.

Jeg bruker fronter mye (læringsplattformen Classfronter), og der pleier jeg å lage en presentasjonsside med stoff om temaet, snutter fra youtube, power- point presentasjoner og oppgavene elevene skal jobbe med.

Der er Youtube gull verdt. Man kan finne nesten alt man trenger der. I norskboka er"Rinkebysvensk" nevnt, men akkurat det fant jeg ikke en brukanes snutt om på youtube. Den mest seriøse var en reportasje i to lange deler fra svt på 80-tallet. Dårlig kvalitet og rare klær vile nok tatt fokuset vekk fra hovedpoenget. Dessuten har nok språket forandret seg enda mer nå.

Derimot fant jeg denne glimrende snutten fra "Typisk norsk":


Hva som kan skje hvis vi ikke passer på det norske språket fant jeg en noe humoristisk vinkling på her, også den fra "Typisk norsk" (NB! Sterk scene mot slutten):



Etter at vi var ferdige med emnet fikk elevene i oppgave å analysere denne snutten. De skulle finne fyllord, tabuord, banneord, nyord, engelske ord og typiske ungdomsord:


Vi fikk en god diskusjon på hvordan man kan kategorisere ord. Er f.eks ordet "Bitch" et tabuord, et banneord, et typisk ungdomsord, eller skal vi plassere det i kategorien engelske ord? Hva betyr "noob"? Jeg vet det, jeg, men vet dere det? Vet dere også hvor det kommer fra, og hvordan det har sneket seg inn i ordforrådet til noen ungdommer?

Nå har elevene fått i oppgave å skrive sin egen språkbiografi på nynorsk, og denne uka skal de også framføre den. Jeg tipsa dem om å ta opp en samtale de har med noen andre, og analysere språket sitt på samme måte som vi gjorde med filmen. Jeg gleder meg til å se resultatet!

  • Comments(3)//valkyrie.pixelmaster.no/#post95

Hele familien oppe

YmsePosted by Valkyrien Sun, January 24, 2010 13:21:30
I natt, sånn i ett-tiden var hele familien våkne (tilsynelatende).

På grunn av et migreneanfall gikk jeg og la meg i 7-tiden i går kveld. Mannen hentet dyne og pute rundt halv- ett for å sove på sofaen. Han ville forskåne hodet mitt mot snorkingen hans. Omtrent en halv time senere står eldstejenta på 11 midt i rommet. Hun har mareritt om en film hun og pappa så på kino. "Du får hente dyne og pute, og legge deg i pappas seng," er min noe grøtete løsning på hennes problem.

To minutter senere står minstejenta midt i rommet. "Jeg har mareritt." Jeg er fremdeles groggy, men får spurt henne om hva hun har drømt. "Jeg var den siste levende igjen på jorda, alle andre var døde, og så skulle dem ta meg!" Det er jo en veldig skremmende drøm, og heldigvis kom pappaen opp fra stua og tok henne med seg for å trøste.

Eldstejenta sovner fort. Selv blir jeg liggende våken ett par timer, det samme gjelder mannnen i første etasje. Vi begynner å bli såpass gamle at det å våkne opp fra nattesøvnen ikke er like greit som før. Det er ikke lenger bare å snu seg rundt og sovne igjen.

I dag formiddag kunne eldstejenta fortelle at hun sov kjempegodt i pappas seng, og minstemann kunne ikke en gang huske at hun hadde hatt mareritt...

Sånne gleder får man også når man er foreldre.....

  • Comments(0)//valkyrie.pixelmaster.no/#post94

Vitenskapsteori og - filosofi

YmsePosted by Valkyrien Wed, January 20, 2010 20:00:58

I dag har jeg vært student igjen. Hver 3.uke er jeg på Høgskolen i Østfold for å lære litt mer på veien til en Mastergrad i spesialpedagogikk. Forrige semester var temaet overgripende emner i spesialpedagogikken. Da lærte vi om spes.ped’ens historie, og både store og litt mer obskure teorier på dette feltet. Det var veldig interessant, faktisk.

Dette semesteret er det vitenskapsteori, forskningsmetoder og statistikk som står på programmet. Noe sier meg at dette blir et tørt og tungt semester. Vi skal nemlig lære om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, statistikk og analyse og sånt. Ikke akkurat mitt felt, og det lille jeg har sett i pensumlitteraturen frister ikke særlig til nærlesning. Det må jeg jo, etter hvert.

I dag var det imidlertid et stort lyspunkt, og det var forelesningen om vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi. Foreleseren er en dyktig mann. Han har humor, selvironi, og en enorm kunnskap han kan øse av seg på en forståelig måte. Dagen har vært veldig god.

Vi har fått høre om vitenskapens historie, om dogmer og paradigmeskifter. Vi har reflektert og diskutert, noe som ikke er så vanlig å få lov til på forelesningene på høgskolen. Da skal man vanligvis mest sitte stille og notere.

Jeg bet meg spesielt merke i det Karl Popper (1902-1994) hevder, nemlig at en teori ikke er vitenskapelig før den kan kullkastes. Det vil si at noen andre kan prøve teorien og komme til et annet svar enn det forskeren gjorde. Det er kullkasting av teorier som fører til at samfunnet går framover (eller bakover, alt ettersom).

Samfunn som stivner i den samme teorien vil stagnere. Andre teorier blir farlige, og en trussel mot samfunnet fordi de vil kullkaste teoriene samfunnet bygger på. Ett godt eksempel på et slikt samfunn er det kommunistiske, der andre teorier er farlige (demokrati og kapitalisme). Sovjetunionen falt til slutt, men vi har fremdeles Kina og Nord -Korea igjen.

Samtidig som han sier at en god vitenskapsmann (eller- kvinne) ideelt sett skal legge fram teorier som er åpne for kritikk og kullkasting, mener Popper at man ikke skal ta all kritikk for god fisk. Man må kjempe for sin teori, men på en vitenskapelig måte. Det skal ikke være slik at det skal være en elite som kan kullkaste teorier bare fordi de tilhører eliten. Her skjøt foreleseren inn at vi ikke ukritisk skal godta all kritikk vi får på oppgaver vi skriver . Man må være kritisk til kritikken for at man skal kunne gjøre seg nytte av den.

Popper sier også at når man undersøker et problem vil svaret ikke være en løsning, men et nytt problem. Dette nye problemet kan man søke etter et svar på, eller man kan slå seg til ro med det svaret man fant . I denne delen av forelesningen så jeg for meg jentene da de var mindre, og i "hvorfor det?"- fasen. Hvert nytt svar de fikk av oss voksne ble besvart med et nytt "hvorfor det?". På den måten fik de mer kunnskap, og de godtok ikke verden slik den var før de fikk et svar de kunne være fornøyde med, selv om det periodevis holdt på å drive oss til et lettere vannvidd.

Fordi man ikke får en konkret løsning på et problem, kan man ikke si at noe er absolutt sant. En sannhet vil forandre seg etter mange variabler, f.eks når kom man fram til denne sannheten? Hvem kom fram til den? Hvorfor fant man denne sannheten, og hvordan fant man den? Mange spørsmål som jeg ikke helt klarer å få grep om nå svirrer rundt i hodet mitt etter denne dagen, men det er utrolig interessant.

Karl Popper har havna på lista mi over mennesker jeg ønsker å møte. Dessverre er nok ikke det mulig, for han døde i 1994, 92 år gammel.

Helt til sist i dag spurte en av medstudentene mine:

”Er det sant at ingenting er sant?”

Det er noe å tygge på!

  • Comments(3)//valkyrie.pixelmaster.no/#post93

Her er jeg!

Om megPosted by Valkyrien Mon, January 11, 2010 17:52:11

Her kan du lese litt mer detaljert om meg, hvis du er av den nysgjerrige typen.

Jeg er snart 40 år ( syns det høres bedre ut enn 39). Er gift med Pixelmaster, og vi har to døtre som vokser seg store etterhvert. Vi bor i en grønn lunge i Fredrikstad sentrum, og stortrives. Her har vi kort vei til alt som byen har å by på, og samtidig er det trygt og godt for ungene å leke ute i nærområdet.

Nå i januar 2010 begynte jeg i ny jobb på Glemmen videregående skole som norsklærer. Foreløpig (etter en uke) trives jeg veldig godt. Jeg har fått koselige nye kollegaer, og elevene jeg har møtt hittil har vært greie og ordentlige. Det blir spennende å se hvordan det går videre!

På fritiden er jeg treningsleder for Familie- og Juniortreningene på Friskis&Svettis i Fredrikstad. Jeg deler disse treningene med en annen treningsleder, så annenhver tirdag og annenhver lørdag står jeg i midten av ringen og leder en trening. Det er kjempegøy! I tillegg er makkeren min og jeg Røris- ambassadører, og vi holder ca to kurs i året for lærere, SFO-ansatte og andre som vil bruke Røris-verktøyet i arbeid med barn.

Av og til holder jeg kurs i digitale læremidler for forlaget Cyberbook. Da får jeg reist litt rundt på andre skoler på Østlandet og kurset andre lærere i læremidlene forlaget har.

Som om dette ikke er nok, tar jeg "litt" videreutdanning. Målet er en mastergrad i spesialpedagogikk på Høgskolen i Østfold, men jeg tar ett semester om gangen. Foreløpig har jeg greid meg gjennom det første semesteret med glans. Så lenge gubben orker å holde fortet i heimen og det ikke blir for mye stress på jobben, tror jeg at det skal gå bra i to år til.

Ellers er jeg avhengig av å lese bøker! I høst ble det ikke mye tid til å lese skjønnlitteratur, men det tok jeg igjen med å lese fire bøker i juleferien ( Milleniumtrilogien til Stieg Larsson og "The House at Riverton" av Kate Morton). Nå ligger det en mursten og venter på meg, og jeg gleder meg til å lese "Engelens spill" av Carlos Ruiz Zafón ( selv om den sies å ikke være så god som "Vindens skygge").

Det er fint om du som er innom skriver litt om hvem du er også. Du kan også stille meg spørsmål hvis du vil, så får vi se om jeg tør å svare. smiley

  • Comments(3)//valkyrie.pixelmaster.no/#post91

Ny jobb!

YmsePosted by Valkyrien Mon, January 11, 2010 17:09:50

Nå i januar har jeg begynt i en ny jobb. Jeg har dermed fått en splitter ny pult.

Hylla med den veltede permen har jeg vært så grei å låne bort til naboen min, hun har nemlig ikke så mange hyller som meg.

Jeg har ikke tatt med meg alle permer og bøker jeg hadde på den gamle jobben. Det ble "bare" en flyttekasse som fikk lov til å følge med meg, så hyllene ser litt tomme ut for øyeblikket. Resten står i to flyttekasser i kjelleren her hjemme. Gudene vet hva jeg skal med det, men jeg klarer liksom ikke å kaste noe. Så da blir det vel liggende i kjelleren til neste gang vi tar en storopprydning der nede.

Uansett; jeg har altså fått ny arbeidsplass i det nye året. Da er det kanskje greit med noen forsetter..... På den forrige arbeidsplassen kunne jeg av og til finne en lapp på pulten min: "Rydd opp!" Det var den tidligere rektoren som mente at jeg hadde det for rotete... Likevel fant jeg alltid det jeg trengte, og kollegaer lånte cd'er og bøker av meg, og de visste alltid hvor i haugen med ting de kunne finne det. Jeg hadde nemlig system i det som så ut som galskap.

Slik så det ut da jeg jobba i dag:

Tilbake til forsettene: Nå har jeg tenkt til å prøve å holde pulten min ryddig. Hver dag før jeg går fra jobb skal jeg rydde.

Se så pent det var:

Da blir det ekstra koselig å komme på jobben i morgen.

  • Comments(7)//valkyrie.pixelmaster.no/#post90

Beklager!

YmsePosted by Valkyrien Sun, January 10, 2010 23:06:47

Jeg må beklage på det sterkeste ! I spalten til høyre er det flere lenker som ikke peker dit de skal. Det er et resultat av at jeg ikke har vedlikeholdt bloggen slik jeg burde, og i cyberspace forandrer ting seg fort.

Så fort min kjære mann får ut fingeren og sender meg passordet til domenehotellet ( for n'te gang smiley) lover jeg å rydde opp!

  • Comments(0)//valkyrie.pixelmaster.no/#post89

Kvinnesyn

Kultur og litteraturPosted by Valkyrien Wed, January 06, 2010 22:22:33

Hva er det med forfattere og trangen til å gjøre kvinner til kjønnsobjekter? Enkelte ganger blir jeg så utrolig provosert av måten kvinner framstilles i en bok at jeg kan kaste den fra meg. Nå om dagen har forfatterne fått med seg at kvinner kan få høye stillinger, og en god utdannelse. Likevel blir kvinnene brukt som tanketomme kjønnsobjekter for at plottet skal bli spennende, og for at mannen skal få en takknemlig dame på armen idet historien slutter.

Jeg tenker for eksempel på bøkene til Dan Brown. Han ble jo så omdiskutert da han ga ut ”Da Vinci koden”, men ikke på grunn av hvordan det går med den kvinnelige hovedpersonen. Jeg har lest alle bøkene han ga ut før ”Da Vinci koden”, og kvinnene behandles likt i dem alle sammen; de er velutdannete og relativt vellykkede, men likevel har de ikke mer selvstendighet enn at de må lene seg til en mann for å løse problemene, og så falle for ham til slutt.

Om noen skulle tro at dette er noe eksklusivt for Dan Brown (eller andre mannlige forfattere), må man tenke om igjen. To amerikanske kvinnelige forfattere går i den samme fella. Kathy Reichs skriver om rettsantropologen Tempe Brennan (karakteren som tv-serien ”Bones” er løselig basert på), og hennes nærmest nevrotiske forhold til både sin eksmann og politi-nesten-kjæresten Andy. Dette er en forfatter som selv er meget høyt utdannet, og som skriver om en kvinne som har suksess i jobben sin, men som sliter voldsomt med selvtilliten i forhold til menn og kjærlighet. Patricia Cornwell er også en usedvanlig velutdannet kvinne og krimforfatter(advokat og rettsmedisiner). Hennes hovedperson gjennom mange av bøkene, Dr Kay Scarpetta, er så nevrotisk i privatlivet at det etter hvert ødelegger også den eventyrlige karrieren hennes.

Selvfølgelig skjønner jeg at det må være en viss spenning mellom elementer i hovedpersonenes liv, og mellom personene i en roman. Likevel blir jeg voldsomt provosert over at forfattere som ellers skriver godt, og har gode plot, tyr til det jeg mener er billige virkemidler. Det finnes nemlig forfattere av begge kjønn som på forbilledlig vis klarer å ha med både kvinner og menn i romanene sine uten å gjøre noe poeng av at de er av forskjellig kjønn.

En av mine absolutt favorittforfattere er Ian Rankin. Han har skrevet romanserien om politimannen John Rebus (som også har blitt til en tv-serie som bare meeeget løselig er basert på bøkene, men den saken er et annet hjertesukk). Rebus har en kvinnelig assistent, Shiobhan, som må tåle ganske mye ”abuse”, men poenget er at forfatteren lar Rebus behandle alle sine kollegaer på samme måten. Det spiller ingen rolle hvilket kjønn de har. Da Shiobhan ble introdusert i bokserien var det noen få antydninger til en seksuell spenning mellom henne og Rebus, men det forsvant raskt. Etter min mening behandlet Rankin dette på en utmerket måte. Utover i bokserien utvikles Shiobhan til å bli stadig sterkere og mer selvstendig, og det uten å bli framstilt som lesbisk eller spesielt mandig.

Val Mc Dermid er en annen skotsk krimforfatter jeg er glad i å lese. Hun har også et tospann som hovedpersoner i mange av bøkene sine. Det er psykologen Tony Hill og politikvinnen Carol Jordan. De to utvikler et slags kjærlighetsforhold i starten av samarbeidet, men stadig flere og mer kompliserte ting kommer i veien for at de skal kunne ta skrittet fullt ut. I de siste bøkene har de utviklet ett vennskap som er veldig spesielt, og som kanskje er bedre enn et seksuelt forhold. De er likeverdige partnere, slik de har vært gjennom hele bokserien. Av og til er det politikvinnen som har fremstått som den svake, og av og til er det psykologen. Det er ikke snakk om at Mc Dermid har gjort det ene kjønnet sterkere enn det andre, hun behandler karakterene sine like brutalt uansett kjønn.

Nå i juleferien har jeg (endelig) lest Stieg Larssons Millenniumtrilogi. Her møter vi også en mannlig og kvinnelig hovedperson. I den første boka har Blomqvist og Salander et forhold, og Salander rømmer landet da hun oppdager at ”Kalle jævla Blomqvist” ikke er trofast mot henne. Da ble jeg litt provosert, fordi jeg tenkte at dette kunne forfatteren godt ha unngått. Da jeg leste videre i de to neste bøkene forsto jeg at det måtte være slik: Salander framstår som stadig sterkere og mer selvstendig, til tross for den spesielle oppveksten. Hun er definitivt ikke et kjønnsobjekt som underkaster seg en mann ved slutten av historien i den tredje boka, og hun var det egentlig ikke i den første.

Helt til sist vil jeg nevne en forfatter som virkelig provoserer meg med sitt kvinnesyn. Det er mulig jeg har misforstått alle bøkene jeg har lest av Paolo Coelho, men jeg klarer bare ikke måten han omtaler kvinner på. Kvinnene hans må enten være hekser i positiv forstand, eller noe nærmest uoppnåelig en mann må søke etter på lange reiser slik som i ”Zahir”. Jeg har lest mange av bøkene hans for å se om jeg har misforstått, men jeg klarer bare ikke å se hva som er så flott med måten han framstiller kvinner på. Han skriver godt, og han skriver om spennende spirituelle temaer, men jeg liker ikke måten han mystifiserer kvinner på. Det blir rett og slett for mye av det gode i tilbedelsen av kvinner generelt.

  • Comments(6)//valkyrie.pixelmaster.no/#post88
Next »