Valkyrie

Valkyrie

Om bloggen

Velkommen til min blogg! Her kan du lese om mye og mangt. Det er fint hvis du legger igjen en kommentar på innleggene mine hvis du føler for det. Du kan også skrive litt om deg selv i kategorien "Om meg". Da får jeg et "ansikt" til statistikken fra Google Analytics. ;-)

Systemet!

Gretten BitchPosted by Valkyrien Tue, April 28, 2009 12:37:14

På grunn av jobben min har jeg taushetsplikt. Det er selvfølgelig nødvendig, men av og til skulle jeg ønske at jeg kunne få rope ut om ting jeg mener er feil.

Jeg har så sinnsykt lyst til å skjelle ut såkalte samarbeidspartnere. De som krever nesten umulige ting av oss som jobber i skolen, men som selv ikke lever opp til sine krav.

Men, jeg kan jo ikke gjøre det, annet enn til kollegaer som er i samme situasjon som meg.

Hvorfor er det slik at man må gå på høyskole i fire år (minst) for å bli lærer, mens våre faglige vurderinger ikke blir tatt hensyn til når man jobber med elevene?

Hvis vannledningen din har røket, og du ringer til en rørlegger har han med seg verktøyet han trenger. Han gjør hva han kan for å løse problemet, og han sier ikke til deg at du selv må ordne opp i dette fordi han ikke har hatt tid til å ta med seg verktøyet sitt.

En snekker som forteller deg at du har råte i kjelleren, og at huset ditt er i fare for å falle ned hvis du ikke skifter ut noen bjelker hører du vel på? Du sier ikke at du selv vet best? Du sjekker det kanskje med en annen snekker, og dersom du får det samme svaret sier du vel ikke fremdeles at du ikke vil godta at det beste vil være å gjøre som fagpersonene sier?

Er bare litt frustrert for tiden!

  • Comments(2)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Valkyrien Wed, April 29, 2009 08:02:45

Ja, omtrent slik. Jeg har ikke opplevd noe som jeg trenger debriefing på (denne gangen), men frustrasjonen har sammenheng med ting som skjer på jobben for tiden.

Det føles bare så maktesløst noen ganger. Av og til skulle jeg ønske at jeg ikke blir så glad i elevene mine, men den tanken går fort over. Jeg klarer ikke å la være å bry meg om dem, men det betyr samtidig at jeg også får bekymringene med på kjøpet.

Det siste året har jeg blitt flinkere til å ikke ta det med meg hjem, men av og til renner det bare over.

Posted by Hege Tue, April 28, 2009 21:04:03

Føles det omtrent sånn ut:

http://livetleker.wordpress.com/2008/01/31/debriefing/